Så va d Bolivia!

Nå har me endeligt komt oss ud på siste del av turen vår, og me bare 6 veger igjen ligge halve Bolivia og heile Peru foran oss. Men fusst Bolivia! Fra Quito tog me fly ner te Santa Cruz. Ingen av oss hadde lest någe serligt om denne byen, som me trudde va ein kjølige fjellby. D va allså ikkje kjøligt, men plagsomt varmt. Her besøgte me ein zoo og fekk sitt skilpadder, kjempemarsvin (?), puma, slangar og mange andre dyr, blandt aent månge me ikkje hadde peiling på ka va. Dermed komme her ein liden konkurranse. Ka dyr e dette?





Lidå ti så me har, tog me fly fra Santa Cruz te Sucre. D såg liksom ikkje så langt ud på karte, men bussturen tog 24 timar.. Innfygingå te byen va heilt fantastiske, me fjell og dalar på alle kantar. Her fulgte me anbefalingen i reisebogå vår te å finna et hostel. D bogå beskreiv som turistens favoritt, reint og fint, va egentlig et rosa, forfallent hus der me delte rom me ein gjeng innfødte menn og såv i senger som nå har gitt Rannveig store bedbugs-bitt på heile kroppen. Prisen derimot va veldig behagelige, omtrent 18 kroner per person. Neste nått fant me et litt bedre hostel, som ikkje lokta piss, og som egentlig va ganske fint :)

Fra Sucre tog me buss te verdens høgast beliggane by, Potosí. Bare navne i seg sjøl e kult, som komme fra Quechua og betyr pang! Her, på øve 4000 meter, e temperaturen litt sånn så me huske ein norske vinterkveld.. Kaldt! Idag har me våre på den obeligatoriske turistturen her, et besøg i dei ubarmhjertelige minene, som ein gang va sølv-miner drevne av spanjolar som brugte lokale folk som slavar. Idag e både sølve og spanjolane vekke, men ront 10 000 guttar, menn og damer jobbe fortsatt 8-12 timar dagen for å vinna ud d som e igjen av brugbare mineraler. Me gjekk ein go kilometer inn i fjelle, og mesteparten av turen må du gå me bøyde rygg, plaskane igjønå sorpa og pustane inn fleire ting enn longene sette pris på. I tillegg e temperaturen på utsiå ofta onna 0 grader, mens der dei jobbe inne i minå bler d heile 45 plussgrader. Fleire ganger på turen vår måtte me klemma oss opp mot veggsiå for å sleppa forbi jobbande menn som komme springane fram og tebage me vogner folle av d som for oss såg ud som kun stein. På veien opp te minene kjuppte me inn gaver te arbeiderane, brus, sigaretter, coca-blader og rein alkohol. Coca-bladene tygge dei heile dagen for å unngå sult, trøtthet og tørst. Alkoholen, sigarettane og ein del av coca-bladene ofre dei te El Tío - "Onkel". Guiden fortalte at dei fleste her e katolske, og Bibelen fortelle at Gud herske øve jordå, mens djevelen herske onna jordå. I samenheng me dette, og dei forferdelige forholdå i minene trur dei at d e djevelen som herske her, og for å unngå sykdommar og fleire dødsuhell (som der e mange av), ofre dei desse gavene te El Tío. Någen av oss (Rannveig) sunns te tider d va litt ubehageligt å gå langt inn igjønå mørke ganger i ein gammale vulkan, der djevelen bler dyrka, men me kom heile fra d alle samen! Turen blei avslutta me litt sprenging av dynamitt, som forøvrigt kem som helst kan kjøba på gadå..

Denne turen va ein skikkelige oppvekkar, og kan ver någe å tenka på når skulen virke kjedelige, eller du e drittleie av jobben. Me har d godt!

Ett bilde brukte øve 15 minutt på opplasting, så resten komme eingång me har raskare internett! :)